Anidaso Fie! (i litt flere bilder..)

Inger og Emelia

Meg og Esther
Gira. Glade. Gøyale. Girls!!
Meg, Bernice og Vida.

For de som liker short facts bedre enn poetiske utgreeinger om følelser, inntrykk og annen suppe; her er litt short facts om Anidaso Fie, The House of Hope. Her skal jeg nå lære meg å bli sosialarbeider fra midten av februar til slutten av juni:

- Grunnlagt av Frelsesarmeen og basert på organisasjonens verdier.

- Finansierinegn av huset og renoveringen har Norad og midler fra Frelsesarmeen i Norge stått for.

- Består av et treningssenter, en helseklinikk og et VCT-senter som driver rådgivning og gruppesamtaler for hiv/aids-rammede. 19 ansatte tilsammen, der 14 er knyttet til treningssenteret.

- Brukerne av treningssenteret er gatejenter mellom 16 og 24 år, som går til seks måneders yrkesstrening innen søm, batikk, bakeri eller frisør. Målet er å gi dem praksisplasser eller sørge for at de etter endt trening kan starte egen bedrift. Alle jentene får også undervisning om hiv/aids, tilbud om veiledning og gratis test.

- Sosialarbeidernes oppgaver er kort sagt: å drive feltarbeid for rekruttering, dra på hjemmebesøk for å knytte relasjon til foresatte, drive rådgivning om litt hvert, lære dem gruppeprosess eller "social skills" i en skoletime per uke, skaffe praksisplasser og drive oppfølging av tidligere kull.

(Kilde: Frelsesarmeen (2007): "Gatelangs for å redde jenter" i Krigsropet. Nr. 48, Årg. 120, Oslo.)

Sosialarbeideren Jesus...

Et lite utdrag fra dagboka mi 24.02.08...

Forhåndskunnskap (for de som ikke kjenner meg så godt og de som ikke er sosionomstudenter ved Diakonhjemmet):

1. "Herman" er navnet på en klient i essayet "Møte med en engel" av Ingunn Tollisen Ellingsen. Handler om relasjonen sosialarbeider-klient.
2. Jeg er kristen.

Så nå er du klar.. :)

"Jeg sitter å leser historien om Herman og tenker på hvordan best mulig møte klienter og hvordan jeg skal klare dette..med relasjon+tillit, empowerment og litt rådgivning? Hva skal til for å motivere og inspirere en person til å ta ansvar for eget liv og være villig til å prøve å endre det til det bedre? Jeg tror mye handler om å TRO PÅ DEM, VISE KJÆRLIGHET og mer og mer TILLIT til dem. Å vise personen hvem han/hun ER FOR DEG/I DINE ØYNE.

Det slo meg at sånn jeg ønsker å møte andre og oppmuntre andre, er slik Gud har møtt meg - og møter meg hver dag. Han viser meg at jeg er noen, at jeg betyr noe, at han har gitt meg livet sitt for at jeg skulle leve- at han elsker meg og har så mye større tanker for meg enn det jeg har for meg selv. Han motiverer meg og forandrer meg til å se hvem jeg er i han, han hjelper meg til å se meg selv i hans bilde! Jeg trenger å søke kilden til denne kjærligheten- lese i Bibelen- lese om Jesus. Hvilke spørsmål stilte han, hva gjorde han? Hvordan møtte han mennesker? Jesus var og er den perfekte sosialarbeider."

Anidaso Fie! (i bilder)

Prøvde å skrive ved siden av bildene, men er tydeligvis ikke så god på det. Øverst til venstre er reklameskiltet for sydamene våre ved siden av et bilde av senteret. Kontoret til sosialarbeiderne har Inger og jeg etterhvert tatt oss godt til rette i og som sagt er jentene glad i å bli tatt bilde av- Inger og Kate er nydelige. Kommer snart mer! By Gods grace.. :)

Anidaso Fie! (i tanker)

Anidaso Fie! (Kan også uttales Anita-Sofie)

Akwaabe! (les: velkommen!!) 26 flotte jenter. Til seks måneders trening. Hos Frelsesarmeen. Suppe, såpe og…redning? Latter. Tårer. Fire ferdigheter; batikk, søm, bakeri og frisør. “Lær deg en ferdighet og vi hjelper med å kjøpe utstyr, samt gir deg kunnskap om salg og markedsføring!” Mikrokreditt i handling. Men også empowerment og oppdragelse. Du er verdifull! You ARE somebody! Sosialt arbeid. Praksis i 4 og en halv måned. Følger i Liv og Michaels fotspor. Sosialarbeider og assistent. Vår veileder fra Sotra med utdanning fra Diakonhjemmet, ifølge med den lille frelsesarmesoldaten med den store autoriteten. Med bankende hjerter. Tjenere som blir herrer. Det er disse to jentene kommer til. Gråter hos. Ler med. Klager til. En skulder. Et fjell. En venn. Eller ekstra-mor. Dette får vi være med på. TAKK!

En måned er gått og en ny har begynt. Det føles ikke som en måned. Det føles som et halvt år. Det føles som 10 dager. Ovenfor forsøkte jeg i korte trekk å forklare et førsteinntrykk av Anidaso Fie, The House of Hope, der Inger (sjekk link til bloggen hennes) og jeg skal ha vår praksis i sosionomutdanningen. Det har vært mange inntrykk, mange dagboksider og mange jobb-journaler etter endt arbeidsdag. Hverdagen begynner kl.05.30 og vi ikke er hjemme før ca.kl.19 etter to timers tur med minibusser kalt trotro i tett og illeluktende trafikk. Likevel tror jeg ikke en dag har gått uten at vi i trotroen på veien hjem har snakket om hvor heldige vi er som får være her. Takknemlige. Gira. Slitne, men inspirerte har vi bearbeidet tanker om dagen i minibussen der ingen skjønner språket uansett. Obroni! Hvit mann! Det er ofte det vi er. Alt vi er? Nei, håper ikke det. Jentene på Anidaso Fie hilser oss med “Sistah Ingah” og “Sistah Berrhit”, de smiler og kommenterer hår og klær. De vil ta bilder med oss og klemme oss. Og vi respekterer dem. Vi er jo så like. Vi er jo venner. Med ulik bakgrunn i kultur, familie, omgivelser og disse ytre faktorene som gir ulike muligheter. Foreløpig har vi vært med på ¨“housevisits” for å bli kjent med jentenes “guardian”. Vi har fått være med på “counselling” om intriger og plikter og utdeling av karakterer etter første måned. Vi får lede klassen i “social skills” med leker og sang, med en undertone av oppdragende læring- som da vi hadde om temaet “gossip”. Og kanskje vi etter hvert får være skulderen og vennen.

Uansett så vil jeg i sannhet takke, bukke og neie for denne opplevelsen. Igjen og igjen. Avslutter med en ghanesisk "klisjé", som for meg er helt reell;

at alt er gitt- by Gods grace..

Takk.