Når tiden står stille...

Etter litt over to måneder har jeg inntrykk av at livet og tiden til ghaneseren retter seg etter noen sentrale hendelser. Disse får alt fokus i øyeblikket de inntreffer..

Disse er:

- FOTBALL
Når Essien er på skjermen i Chelsea mot Liverpool dukker det plutselig opp tre tv’er i restauranten, som gjør de som “nyter maten” helt utenfor fellesskapet. Selvfølgelig nyter man ikke da maten- man klapper høyt, snakker mye, ler, jubler og kaster ut alle som ikke heier på ditt lag. Man kan også flokke seg rundt en liten fis av en tv utenfor en bensinstasjon om man ikke har råd til å hive i seg mat og drikke på en restauranten eller et annet spisested.
Atter andre kan skule “diskré” bort på storskjermen når de egentlig leder linedancen “follow the leader-leader-leader” for snobbefolket ved luksushotellet onsdag kveld. Det blir ingen salsa når vi har Essien! Det blir etter hvert alle skjønt enige om(norske studiner inkludert) da vi glir fra dansegulvet mot storskjermen mens vi hopper på sidemannen eller dansepartneren når Chelsea vinner.

- LIGHT OFF
Når strømmen går, som den innimellom gjør her kan man nok ikke gjøre annet enn å vente på at den kommer på.. Tennisen blir avlyst fordi banen er mørk og man svetter seg i hjel på sofaen uten vifta og uten tv-en med noen kubbelys på bordet. Ellers smelter frysern, dataen svikter (enda litt mer) på jobb og samfunnet tar en liten siesta.'

- REGN
Enda mer siesta blir det når regnet kommer. Da stopper virkelig ALT opp. I motsetning til en konstant “drypping” på vestlandet kommer det her i store fossefall en viss periode i løpet av året. Dagen begynner med noen mørke skyer på himmelen, utover ettermiddagen kommer vinden og du skulle nesten tro det bygget opp til en lite besøk av Tor med hammer’n. Sakte men sikkert blir det mørkere og folk går litt fortere enn vanlig (lett å legge merke til siden en viktig verdi i Ghana er nettopp sinnsro og harmoni som innebærer et rolig ganglag). Etter hvert øker vinden, det blir mørkere, man ser noen glimt på himmelen og hører det buldrer i det fjerne..da er det fare på færde! De kloke kaster seg inn i en trotro eller en taxi og skyr ingen midler for å dytte de andre unna. Man kan også løpe under nærmeste tak av et eller annet slag eller bare løpe, om man er ekstra forvirra. Norske studiner derimot kan i en sådan stund finne på å tusle videre gatelangs som om ingenting spesielt er i ferd med å skje. Sprøtt! Når regnet inntreffer derimot er gatene tomme og arbeidet legges til side. Selvfølgelig. Det er jo regnvær!!

-GUD
Sist, men definitivt ikke minst kommer Gud på førsteplass stort sett overalt. Foran på trotroen står det skrevet en liten hyllest eller en bibelhenvisning. Det første man gjør søndag morgen, gjerne kl.07, er å gå i nærmeste kirke. Vær da tidlig ute, så du får sitteplass. Takken går først til Gud når det skjer deg noe godt. Dessverre får også Gud skylda når det skjer noe vondt.. Gud kommer først, men gudsbildet varierer. Likevel synes jeg det er fascinerende hvordan fokuset er rettet oppover her. Hvor skulle det ellers vært rettet mot?